Det er godt og lærerikt å høre
at man skal lovprise med lepper
hele det store skaperverk
men mer enn det
dens store skaper.
Alltid.
Om folk glemmer Guds navn
så roper steiner
og trær og blomster
at vår Gud er all verdens opphav
rent og klart er hans navn.
Ja, før Guds verk når sin ende
skal hele skaperverket prise,
om så det er sild eller spekkhogger,
steinbitt eller noe så kjedelig som
vårgytende torsk i fra Barentshavet,
hans store navn.
Gud er Gud, om alle land var lagt i grus,
som resultat av hat og gjenhat, terrorisme og tortur.
Gud er Gud om alle mann var homofile, alkoholikere,
voldtekstforbrytere, lystmordere, eller noe helt annet.
Om folk roter seg bort i alt mulig,
så er det likevel i Herrens himmel, en vrimmel
som slår på cymbaler, og forkynner hans pris.
Og når vi en gang kommer til løftes land,
Så står vi tusen ganger tusen, ganger ti ganger ti,
eller kanskje mer enn det.
Og synger sanger, eller leser dikt,
for å takke for hans godhet og miskunn.
Framfor Gud skal alle kne bøye seg
de som nå er hos ham,
og de som er på jorden.
Vi her nord, og de der sør
folk i vest, og mennesker i øst,
Og satans makt er dømt, en gang for alle
han kastes ned, fra sin
trone.
Kongers slott, og presidenters palasser
skal jevnes med jorden,
Jorden skal forgå, ja ingen berg
eller topp skal være igjen.
Når Herrens gjenkomst skjer, og hans
minne reiser seg og stiger opp.
Alle diktene (c) Olav Andreas Sæther. 2004.