Jesus er "veien" , men sannelig er det til tider vanskelig å holde seg på veien. Kanskje ikke så rart heller siden vi har fått beskjed om å gå "den smale vei" ? Og på hver side av veien er det altså en grøft. En slik dobbel vanskelighet. Du må unngå det ene, uten å gjøre det andre. Jeg skal forklare nærmere hva jeg mener.
Galater brevet kapittel 5. Vers 1. "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. "
Trelldommens åk, det er grøfta på ene siden. Er man i denne grøfta tenker man "huff, jeg synder for mye, jeg er ikke flink nok, jeg går ikke nok på møter, jeg ber ikke nok, jeg snakker aldri om troen min," osv... Ett ork og mas, sukk og stønn, som Jesus faktisk har frigjort oss fra. Bak disse anklagene står Satan. Han vil overbevise deg om at du ikke er god nok, at du rett og slett ikke fortjener å kalle deg kristen, for så, litt etter litt, få deg til å gi opp. Nei, "til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast" , og fortell deg selv at dette jaget og maset er nettopp det Jesus kom for å ta bort. Jesus kom ene og alene på grunn av at vi i oss selv ikke er dyktige til å mestre vårt liv og Guds krav. Slik sett er tankene riktige, men de er samtidig feil. Fordi du nettopp, midt i denne situasjonen fortjener å kalle deg en kristen. Det er ikke ditt velykkede kristenliv som frelser deg. Men Guds nåde og Jesu kristi forsoning alene.
Gal 5:13 "For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet."
Her ser vi at det også er en annen grøft. Grøften til å tro at jeg er fri til absolutt alt. En tilværelse hvor du ikke bekjenner synd, ja rett og slett benekter at du fremdeles har en syndig natur, eller grøften hvor du tror at Gud er med deg uansett hva du gjør, selv om du bevist handler mot hans bud. Også denne grøften er det Satan som står bak, om han ikke får deg til å falle på den ene måten, så prøver han en annen. Satan frister med å fortelle deg at alt går bra, du blir jo tilgitt uansett. En falsk og sløv kristendom hvor Guds hellighet og gode vilje med livet ditt ikke blir tatt på alvår. Har jeg rett i min antagelse at denne grøften er den dominerende i en god del kristne ungdomsmiljøer i dag ?
Mellom grøftene går veien. Jesus sa. "Jeg er Veien sannheten og livet". Så blir spørsmålet, hvordan holder vi oss på veien? Fra oppkjøringen til bil lappen husker jeg kjørelæreren sa, ikke se langs kantene. Når blikket rettes mot veikanten vil du ubevist skyve rattet og dra bilen mot grøftekanten. Kast heller ikke blikket til midtstripen, for da vil du fort havne i motsatt kjørefelt. Jeg fikk klar beskjed om å kaste blikket langt fram. 90% av informasjonen man får som bilist kommer gjennom blikket. Når blikket er langt framme er man godt forberedt, samtidig som man sikter beint og holder stø kurs. Bibelen sier at det samme gjelder i kristenlivet.
Heb 12:1f "
1 Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, 2 med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham, led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds trone."
"legge av alt som tynger" - den ene grøfta. "og synden som henger så fast ved oss," - den andre grøfta. "og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss" - holde oss midt på veien. "med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender." - Blikket festet langt framme. Dette er Guds oppfordring til meg og deg, i dag, og alle andre dager.
Er dette alle farene i kristenlivet? Dessverre ikke. Det finnes grøfter over alt, da må vi rett og slett bare be om visdom og innsikt for å unngå dem også. Man kan snakke så mye om helvetet at ingen vil bli kristen, man kan snakke så mye om "den snille Jesus" at folk blir falske kristne, uten erkjennelse av synd. Man kan snakke så lite om helbredelse og andre under at folk tror det ikke finnes lengre, man kan snakke så mye om helbredelse og andre under folk blir nedbrutte og fortvilte over at slike ting aldri skjer i livet deres, eller at folk slutter å gå til vanlig lege. Man kan være så opptatt av Jesus gjenkomst at man ser tegn over alt og ikke tenker på annet enn att nå er det virkelig snart, etterfulgt av skuffelse og fortvilelse. Man kan legg bort hele Johannes åpenbaring fordi den er så skummel og vanskelig at man ikke orker å ta stilling til den. Jotakk. Grøfter er det nok av. Men med blikket stadig festet på Jesus, så skal vi komme oss igjennom livet, og seirende gå inn i Himmelen