En kristen har all grunn til glede. Gjennom Guds frelsesgjerning på korset ble alle våre synder sonet. Derfor sier Paulus i Fillipperbrevet 4 v.4-5
"4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!"
Vi har noe som andre ikke har, vi eier en hjelper og en trøster som de ikke kristne ikke har del i. Vi skal glede oss over dette under. Likevell kommer vi i situasjoner hvor gleden vil bli satt til side for andre følelser. Sinne, frustrasjon, sorg og fortvilelse rammer kristne på samme måte som andre. Andre folk kan ha såret deg, sviktet og bedratt deg, ulykker skjer med oss som med andre. Vi har lov til å føle fortvilelse, men nettopp i slike er situasjoner er det at ”Herren er nær!”. Paulus var selv i en fortvilet situasjon når han skrev brevet. Han var fengslet, men viste att Gud var nær hos ham. Derfor kunne han likevell vise glede over at den Gud som har skapt verden og menneskene også er nær og holder sitt skaperverk opp. I etterkant kan jeg nå se att de periodene jeg har vært depressiv og ikke hadde andre enn Gud å støtte meg til, ja da var han virkelig der. Merkelig nok er det slik at jeg må minne meg selv om å glede meg i Herren når jeg har det greit i livet. For når alt går greit og fint har jeg ikke direkte behov for Gud, jeg klarer meg selv. Dette er en farlig tanke, men den faller naturlig for så mange (alle?) av oss mennesker. Vi kan bare se på eksemplet med kong Davids medgang som gjorde ham sløv, og han falt i synd.
Fil 4.6 "Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. "
Bønnen er ett virkemiddel Gud har gitt oss for å fortelle om de ting vi sliter med. Ingen ting er for vanskelig for Gud, og han hører bønnene. Det som ofte har fått meg til å bli fortvilet er at det ikke virker som om Gud svarer, men etter hvert har jeg opplevd flere svar. De kom bare ikke så fort, og på den måten som jeg hadde forventet. Gud vil at vi skal fortelle hvordan vi har de i livet vårt, og når vi gjør det vet han ofte om løsninger som er mye bedre enn de vi selv foreslår. Dette skal vi takke for, og glede oss over. For gjennom en nærhet til, takk for, og glede over Jesus som vår bror, forbilde, og frelser, vil Gud ta vare på oss og hjelpe oss igjennom livet her på jorden.
Fil 4.7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
Med andre ord har han lovet å ta vare på oss, og hjelpe oss også når fristelsene kommer. Jeg har flere ganger falt tilbake til tanker og gjerninger jeg egentlig har lagt bak meg som Kristen. Men Gud har lovd å hjelpe meg slik at jeg kan vokse og bli sterkere også i dette. Derfor er ”led oss ikke inn i fristelse” (i Fader vår) egentlig en bønn om noe Gud allerede har lovd oss. Dette er nok en grunn til glede.
Så derfor alle sammen: Gled dere Herren.
(opprinnelig skrevet som arbeidsoppgave, på Fjelltun Bibelskole, 2002/03)