Hva er den største synden ? Selve hovedsynden over de andre synder? (En tankevekker både for kristne og ikke kristne).
Bibelen viser oss svaret:
Joh 16.9 "Synden er at de ikke tror på meg," (NO78)
(NB88 oversettelsen: "Joh 16:8f
8 Og når han (han = Den Hellige Ånd. Red.kom) kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom:
9 Om synd, fordi de ikke tror på meg." )
Hvorfor er dette selve hovedsynden ?
Jo, fordi dette er eneste synden som ikke kan tilgis. Og hvorfor det? Jo fordi det er troen på Jesus Kristus som Guds sønn og sonoffer, som gir frelse. Uten tro, ingen frelse.
Hvilket løfte har den frelste å støtte seg til?
Joh 5:24 "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet." (NB88)
Er det virkelig ingen frelse (intet liv) uten ved Jesus? "1Joh 5:12 Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet."
Hvilken dom er det vi ikke kommer for? ("...men er gått over ... til livet...")
Joh 16.11 "dommen er at denne verdens fyrste er dømt." (NO78) / Joh 16:11 Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. (NB88)
Hvem er "denne verdens fyrste" ?
Joh 12:31: "Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut."
Kastes hvor da?
Matt 25:41 "Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler."
Djevelen er denne verdens fyrste. Han skal kastes ut i den evige ild. Det er dommen. Men slik Matteus. 25 sier, så blir denne dommen også del alle de som ikke tror på Jesus.
Er det riktig av meg å si at manglende tro på Jesus og hans frelsesverk er selve hovedsynden? Sier ikke Bibelen at det er kunn en synd som ikke tilgis, nemlig spått mot Den Hellige Ånd?
Mark 3: "28 Sannelig sier jeg dere: Alle synder og all spott skal menneskenes barn få forlatelse for, hvor meget de så spotter. 29 Men den som spotter Den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men han er skyldig i en evig synd."
Men hva er det da å spotte Den Hellige Ånd? "Mark 3:30 For de hadde sagt: Han er besatt av en uren ånd!" - Spotten av DHÅ var altså at de påsto Jesus helbredet ved hjelp av en uren ånd. Spåtten av DHÅ var dypest sett at de ikke trudde på Jesus og at det han gjorde var fra Gud.
La oss gå tilbake dit vi startet, og se det første verset i sammenheng.
Joh 16:7-11 "7 Men jeg sier dere sannheten: Det er til gagn for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere. 8 Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: 9 Om synd, fordi de ikke tror på meg. 10 Om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og dere ser meg ikke lenger. 11 Om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt."
Denne "Talsmannen" er et annet ord på Den hellig ånd. Å bli overbevist om ens egen utilstrekkelighet. Konfrontert med synd, men så nekte å ta i mot frelsen i Kristus. Det er det samme som spått mot Den Hellige Ånd. Det er DHÅ som overbeviser verden om synd. Og leser vi videre ser vi at DHÅ skal forkynne Jesus.
Joh 16:13f "13 Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører, skal han tale, og de kommende ting skal han forkynne dere. 14 Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere."
Som kristne er vi kalt til å forkynne evangeliet, og tilsi tilgivelse for synder. Både i og utenfo menigheten. (Både til den første omvendelse, og til den daglige kamp og vekst.)
Mat 18:18 "Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen."
Når vi med frimodighet tilsier en kristen bror/søster tilgivelsen for en synd, så kan vi altså med sikkerhet vite at denne bror/søster er løst fra denne synden. Men hva slags synder er det vi ikke skal løse? ("Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen,")
Johannes 1.Brev. 5. 16
1Joh 5:16
16 Dersom noen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, så skal han be, og han skal gi ham liv – det vil si dem som synder, men ikke til døden. Det finnes synd som er til døden, det er ikke om den jeg sier at han skal be.
(Det kan gå litt i surr her, med hvem den forskjellige "ham" er, NO78 har følgende: "...da skal han be for ham, og Gud skal gi ham liv..." , det er altså klart at det er en kristen bror som ber for en annen. Men det er Gud som gir tilgivelse og liv.)
Og nå vet vi jo hvilken synd det er som fører til døden. Vi skal altså ikke tilsi tilgivelse for, eller be om tilgivelse for, der det ikke finnes tro på Herren Jesus Kristus. Det vil være å som menneske tilgi en synd som Gud selv sier det ikke finnes tilgivelse for. Nemlig det at "de ikke tror på meg"(Jesus).
Men vi skal likevell be for dem. Ikke om tilgivelse på tross av deres motvilje for troen. Men for at troens sennepskorn må plantes i dem og vokse. Troen selv er ikke en menneskets gjerning, men en gave fra Gud. ( Ef 2:8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. ) Vi skal derfor alltid forkynne og be for at personer skal få komme til troen. At Gud stadig må kalle og tilby sin frelse. Og at vedkommende må ta i mot denne gaven. Så er det også vanskelig for oss mennesker å kunne vite om en annen tror eller ikke tror. Og vi kan ALDRI kjenne vedkommendes indre. Derfor gjør vi klokt i å alltid trå varsomt om vi har en person på tomannshånd om slikt. Sier vedkommende "jeg vil tro", eller lignende, da skal vi ikke legge andre byrder til, men be for og sammen med vedkommende til frelse. Vi skal ikke først be om en lang utleggelse om hva han/hun tror. Men forkynn det enkle evangeliet i Johannes 3.16 for ham/henne: Joh 3:16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Så kan du spørre "tror du dette?". Svarer vedkommende så ja. Da er denne tro mer enn stor nok til frelse.
Og for enhver som tror, så vet vi at:
Heb 11:1 "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser."
Og da kan vi også frimodig forkynne til frelse for enhver. For vi vet også, at troen kommer av forkynnelsen.
En annen måte å si dette, er at det å ikke la bekjenne sine synder for Gud, er den største synd av dem alle. For dette kan lignes med at du sier til Gud: "Jeg trenger ikke at du blander deg inn i mine saker, jeg skal ordne opp selv. Så, når den dagen kommer at jeg har blitt like ren som deg, da kan vi være sammen."
Men Gud vil aldri akseptere dette. Fordi han er streng og harm? Ja, men mer enn det, fordi han er kjærlig. For i sin rike kjærlighet vet han at du aldri vil klare den bragd det er å bli like fullkommen som han, og på det vis fortjene hans nærvær. Derfor står han istedenfor ydmykt med vaskefatet og inviterer til syndes forlatelse, og evig samvær med seg. Akkurat nå, akkurat her.